En banebrytende påstand følger; Det er nødvendig å innovere dagens strategiprosesser i privat såvel som offentlig sektor….og mine tre argumenter er som følger;

1. Endringskrefter som bl.a. digitalisering, globalisering og demokratisering er banebrytende og universielle (gjelder alle) – og utfordrer ikke HVA skal vi være spørsmålet – men HVORDAN kan vi skape og kapre verdier i lys av endring
   .
2. Strategiarbeidet rundt forbi er gradvis blitt en rutine – med revidering av de styrende ideer (hva skal vi være for hvem) supplert med litt porteføljetenkning – hvor bør vi investere og hvor bør vi trekke oss ut. Rutinen munner ut i et dokument – med liten konsekvens. Skummelt – eller hva…?
   .
3. Skvisen som virksomheter opplever i lys av endringskrefter får i hovedsak konsekvens i budsjettprosessene. Her anvendes ostehøvel metoden “reduser alle kostnader med 10 % over hele fjøla” eller den offentlige varianten – “vi må ha økte ressurser – ellers går det på velferden løs..” Ganske demokratisk – men ikke innovativt – og dårlig egnet til å løse grunnleggende og varige endringer og skape nye posisjoner.